Drømmer

I natt jag drøymde nogot som, jag aldrig drøøymd førud...

Jag drøymde at jeg var i Narnia og at jeg holdt et ekkorn. (I går kveld frøs jeg så jeg la over meg jakken med pels på hetten) Ekkornet ble tynnere og tynnere til slutt helt livløst. I halvsøvne ropte jeg på Morten og prøvde å finne han ved siden av meg i sengen. (vi er på Sølvskottberget og har to enkeltsenger så han var naturligvis ikke i sengen min)
Jeg ropte igjen og han svarte såvidt, ja. -Så liten han er blitt! Prøvde å finne krympede Morten i enden av sengen min, men han var blitt så liten at jeg ikke fant ham.
-Morten!
-Ja, sa han og slo på lyset.

Utrolig godt å se han i full størrelse borte i andre enden av rommet!

Sommeren i bilder :)

Jah.. nå er det ufattelig lenge siden jeg har blogga sånn ordentlig. Mye av grunnen til det er faktisk at jeg har syntes det har vært så kjedelig å blogge uten egne bilder (blondina fant ikke ut før nylig åssen man putta bilder inn på mac'en) Men NÅ! Berre pass dykk! Blir nok busy-busy-busy framover i og med at jeg flytter, men me faor sjao.

Morro med annanas.

Zola selges.

Morro med Photo Booth ;oP

Vi reiste på finfin biltur i sommer! Her er det campingplassen i Danmark.

 

 Vi kom til en motorvei-kirke i Tyskland. Det ante jeg ikke at eksisterte.

På kjøretur i Sveits, trodde nesten Paris Hilton hadde tatt seg en tur. Eventuelt Jan Thomas...

 Dette innlegget ble langt,men det var turen også... More to come ;)

Tid

Crazy, I tell you

Jeg er ikke så glad i trange klær så det er jammen godt at Morten kommer imorgen kveld!
I mellomtiden får jeg høre på denne sangen og bli enda litt galere ;-p

Det Norske flagget.

Hva skjedde med religionsfrihet, gjelder ikke det også land?
Hva skjedde med ytringsfrihet, gjelder ikke det også land?
Hva skjedde med egenrådighet og rett til å bestemme, gjelder ikke det også Norge?
Hva skjer med at En dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg kan gi konsekvenser for korset i det norske og 19 andre europeiske flagg.


Hva har dèt med rettigheter å gjøre?
Det er jo heller å fjerne rettigheter!

http://www.facebook.com/pages/Vi-som-vil-beholde-korset-i-det-norske-flagget/126670707364859
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10008625

Stillingsannonse i Dagbladet.no

http://www.dagbladet.no/2010/05/28/nyheter/utenriks/afghanistan/terror/irak/11906330/

Jobb som selvmordsbomber.
- Ingen erfaring kreves.
- Lav pensjonsalder og
- relativt god lønn.

(Dagbladet.no): For første gang siden den amerikanske invasjonen i Irak, opplever nå al-Qaida problemer med å rekruttere nok selvmordsbombere.


I følge dagbladet.no skyldes mangelen på selvmordsbombere at befolkningen nå har fått andre interresser.
Kanskje disse skolene har gitt avkastning i form av at andre hobbyer er blitt mer populære?
Mulig de ikke har produsert nok depressive mennesker de siste årene. I tillegg til at jomfruer kun kan brukes en gang. 
Det er nok befolkningens økende mattematiske kunnskap som har kommet fram til at antallet jomfruer og antallet selvmordsbombere ikke går opp i 70 lenger.


Jah.. det var dagens svarte humor.

The Beatles

Sweet like chocolate =)

For noen år siden var jeg på utdrikningslaget til Heidi. Der sendte vi henne på spa med sjokolade masasje.
Og nå, flere år senere bare måtte jeg prøve ;)

Før

Etter =)

Vidundermiddel! Gir huden masse energi! Føles og smaker GODT!

http://www.youtube.com/watch?v=DHFFol-8REI&feature=related
Desverre har ikke videoen embed.

Carman - God in America again

Dette gir ihvertfall meg noen tanker...

RESPEKT

En dag jeg hadde Hilde O. på besøk, snakket vi om forskjellene på bruk av ord og det slo meg:
Det er stor forskjell på å vise respekt for noen og å ha respekt for noen. 

Enhver person bør behandles med respekt!
Det å faktisk ha respekt for noen, det må fortjenes.
For meg fortjenes det ved integritet, intelligens, det man man er gjennomtenkt og behandler andre bra, for å nevne noe.


http://www.youtube.com/watch?v=Nq55W-BcYGQ

Blomstene og Biene

Jeg er nok en av de få som er igjen på denne vestlige siden av kloden som bare ikke klarer å få Big Bang teorien til å virke logisk. Og ett av spørsmålene jeg stiller meg ved teorien er hva som kom først av blomstene og biene.
Høna og egget er gammelt, det har jeg funnet ut av, men blomstene og biene.. det er for meg en enda vanskeligere gåte.Jeg åpner defor igjen meningsmålingen min, og er åpen for innspill.

Big Bang Teorien

Jeg tenker og lurer. Jeg stiller spørsmål om...

Hvorfor blir Big Bang TEORIEN fremstilt som en sannhet i mange lærebøker?
Og hvorfor blir den så innmari særbehandla i forhold til andre teorier?
Mens andre teorier blir framstilt som sannsynlige, eller med mulighet for feiltakelse, er det nærmest som om big bang er blitt en religion for enkelte. Noen blir til og med sinte når man sier at man ikke finner teorien logisk. Hvor kommer dette sinnet fra?

Jeg sier ikke at alle MÅ tro på min Gud, (selvom jeg skulle ønske det var sånn ettersom jeg tror det ville vært godt for dem) jeg stiller ganske enkelt et spørsmål om hvorfor en teori plutselig blir framstilt som fakta.

Eksempel: Om jeg selger deg 98% rent vann, men med 2% gift, er det da godt nok for deg? Kan jeg da selge det som vann?

Selv om man tar mange fakta og finner ut mye om hvordan naturen er bygget opp, så kan man vel ikke hoppe til at konklusjonen med at alt kom fra nesten ingenting, og passet perfekt etter mange milliarder av år, er riktig?
Selv om jeg hadde alle delene til en klokke ved siden av hverandre og smalt en bombe på den, så tviler jeg på at den helt av seg selv ville begynt å fungere etter millioner eller milliarder av år.

Tiden fikser ikke alt.

Et annet spørsmål jeg stiller meg er hvordan en eksplosjon noen gang kan bli konstruktiv. Og, det kan godt hende at det smalt da Gud skapte jorda, sånn som jeg tror, men NOE må ha vært evig for at noe annet skal bli til. Ergo må det ha vært noe konstruktivt som var til fra evigheten av. (Jeg utelukker ikke at noe destruktivt også har vært til lenge.)

Bare for å provosere de som ønsker å la seg provosere, så legger jeg til at jeg også tror at Gud skapte jorda på 6 dager. Hvis Han først kan alt, så hvorfor bruke så himla lang tid på å faktisk gjøre det?

In the light

Abort - et tabu?

(Hentet fra Aftenposten blogg, skrevet av Svein Tore Marthinsen)

http://blogg.aftenposten.no/marthinsen/2010/03/24/abort-et-tabu/

Fri abort t.o.m. uke 12 ble innført i 1978 her i landet. Denne abortloven er dermed 32 år. Nesten 500 000 fostere har i løpet av disse årene ikke fått lov til å leve opp. Det er en by på størrelse med Oslo. Eller er det feil å tenke slik?

Det er i dag ingen debatt om fri abort bør tillates i svangerskapets 12 første uker. De fleste synes å være enige om at vi skal ha fri abort. Annerledes var det for 35 år siden. Helt annerledes. Fri abort var et betydelig stridsspørsmål og den fremste kampsaken for feminister på 70-tallet. Det ble gått i atskillige demonstrasjonstog med strikkepinner som det kanskje aller mest brukte symbolet på hvor ille den daværende loven var.

I 1975 falt forslaget om fri abort med en stemmes overvekt på Stortinget. Ap og SV ivret sterkt for en ny abortlov og hadde et knapt flertall. Men SVs Otto Hauglin valgte å følge sin egen overbevisning i stedet for partiets og stemte i mot forslaget. Ved valget i 1977 frasa Hauglin seg renominasjon, og året etter var vedtaket for en ny abortlov et faktum med en fattig stemmes overvekt.

Det blir gjennomført om lag 14 000 aborter hvert eneste år. Hvor mange norske kvinner får egentlig utført en eller flere slike provoserte aborter i løpet av livet sitt? Om lag en av tre, i følge professor Willy Pedersen. Jeg stusset da jeg så tallet. En av tre norske kvinner – kan det virkelig være så mange?

Hvem tar abort? Ingen vet. For dette er tabubelagt, og derfor forskes det heller ikke på det. Derfor vet man heller ikke noe om hvorfor folk tar abort. Vi kan bare tenke oss til grunnene. Det kan være at barn ikke passer akkurat nå, det kan være at man glemte å bruke prevensjon osv. Gode grunner, mindre gode grunner og vanskelige overveielser for ofte unge jenter å foreta.

Etter innføringen av fri abort i 1978 trenger ingen å oppgi noen grunner for å stoppe utviklingen av et menneskeliv fram til og med uke 12. Abort er også mulig å foreta etter uke 12 og i alle fall fram til uke 18. Da må en dog oppgi en god grunn til en nemd. Som
a) at det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse.
b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon.
c) det er stor fare for sykdom hos barnet.
d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.
e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming.

Etter uke 18 er også abort tillatt, hvis en har en ”særlig tungtveiende grunn for det” som det heter. Fosterets krav og rett til beskyttelse inntreffer først i uke 23 da fosteret anses å kunne være levedyktig. Men også da finnes det ett unntak; hvis moren står i fare for å dø som et resultat av svangerskapet.

Abort er ømtåelig å snakke om. Noe bortimot et tabu. Og jeg kvier meg virkelig for å skrive dette. For det er jo bare så forbaska mye lettere å skrive om langt mer ufarlige temaer. Debatten som vi hadde om abort på min videregående skole i 2. klasse, sitter fortsatt i meg. Vi var 25 stykker i klassen – alle var for fri abort. Med unntak av meg og en til. Mitt hovedargument var (og er) at fosteret er et liv. Et menneskeliv. I mine øyne blir det derfor feil at legevitenskap brukes til å ta liv. Den skal redde liv.

Spørsmålene haglet til meg, kritikken var massiv: ”Hvis ei jente du var sammen med ble gravid, og hun tok abort, ville du ikke støtte henne”?, sa en. ”Er du ikke for at jenter skal kunne bestemme over seg selv”?, sa en annen.
Jeg svarte etter beste evne, men det er tøft når en har alle i mot seg. Særlig når en 17 år og litt usikker på seg selv. Samtidig trodde jeg, da som nå, at det er uvurderlig viktig at nettopp mennesker som har andre synspunkter enn ”alle andre”, i det minste av og til, tør å stå opp for disse. Fordi ellers risikerer vi å bli kvalt av en tilsynelatende enighet.

Fri abort har blitt synonymt med en kvinnerett. ”Er du ikke for at jenter skal få bestemme over seg selv?” Spørsmålet jeg den gang fikk, er selve hovedargumentet for fri abort. Retten til å bestemme over egen kropp. Men: Er det sin egen kropp kvinnen bestemmer over? Er det ikke en annen kropp og et annet liv? Bør kvinnen ha rett til det? ”Jammen, det er jo bare en celleklump”, har jeg ofte fått til svar i abortdiskusjoner. Er det det? Kun en celleklump? Er ikke alle mennesker ”celleklumper”? Og hva med mannens rettigheter – hva hvis en mann ønsker at sitt barn skal bli født, mens kvinnen har motforestillinger. Betyr ikke mannens synspunkter noen ting?

For meg er det et menneskeliv i det øyeblikk sædcellen smelter sammen med eggcellen. Et liv som har krav på den samme beskyttelsen som ethvert annet menneskeliv. Derfor feirer jeg ikke abortloven, jeg er i stedet lei meg over at vi har en lov som fratar barn muligheten til å vokse opp.

Det snakkes om at grensen for fri abort skal utvides ytterligere. Kanskje til 16 uker. Muligens også til 18 uker. Det kan tyde på at utviklingen kan komme til å gå i retning av at enda flere barn i framtiden skal fratas livet.

Er det dit vi vil? Eller er det helt på trynet å snakke om aborterte fostere som barn?

Toleranse

Jeg så et intervju på tv for en tid tilbake om en familie der veslejenta på 3år hadde fått kreft. Intervjuet handlet om hvordan familien taklet det, foreldre, søsken og ikke minst hovedpersonen selv. Mens foreldrene var fryktelig bekymret og søsknene prøvde å forstå hele situasjonen, var inntrykket mitt at den lille jenta på 3år faktisk var den som forsto alt best. Hun levde hver dag etter sånn som den var. Var hun syk var hun lei seg for det, men kom det en god dag dagen etter feiret hun og hoppet i sengen. Hennes perspektiv på ting var at dette var en fase av livet som kom til å gå over. Hun var ikke redd for døden, men hun bare ventet på å få gjøre som andre barn, med imponerende livslyst og tolmodighet.

Du lurer kanskje på hva dette har med toleranse å gjøre?

Vel, jeg har aldri hatt noe til overs for fjortis-sangen, som jeg velger å nedsettende kalle denne sangen til pussy cat dolls, "don't you wish your girlfriend was hot like me", men det forandret seg fort da denne lille, skallede jenta, som hadde gått gjennom massive behandlinger, sto foran speilet med hårbørsten og sang:

"Don't you wish your girlfriend was hot like me? Don't you wish your girlfriend was a freak like me? Don't cha? Don't cha?"

Jeg tar meg selv ofte i å nynne på den etter dette, og til tross for at sangen er helt skrudd så liker jeg at jenta sang dette og jeg tolererer resten av den ;)

Tolreanse er ikke først og fremst å være enig i noe, men nettopp det motsatte!! Det er å tolerere at noen mener noe annet enn det du gjør. Man kan se ting fra andres synspunkt uten å være enig i synspunktet.

De siste årene har jeg bevisst holdt meg unna en del diskusjoner og en del mennesker som absolutt MÅ diskutere til enhver tid og for enhver pris. Jeg er rett og slett lei av alle de "tolerante" menneskene som kjefter deg huden full dersom du ikke sier deg enig med dem i for eksempel homofilidebatten. De kaller deg intolerant.

For disse menneskene er toleranse blitt det samme som å ikke kunne si noe "politisk ukorrekt" eller at man mener noe er feil.

Ofte kan de ikke argumentere på en måte som overbeviser uten at man føler seg nedkjeftet og manipulert. Det viser meg at argumentene ikke har hold.

Ta for eksempel homofili-debatten.

-Skal kirker måtte vie homofile inn i ekteskapet når det svart på hvitt står i Bibelen,(3.Mos.18,22) sammen med Guds instrukser for sexuelt samliv "menn som ligger med menn er en styggedom."? Hvorfor ikke påtvinge muslimene å vie homofile i moskeen?

-Kan man ikke tolerere at kirken får ha sitt eget synspunkt på dette?

-Må Kr.F absolutt ha homofile inn i tillitsverv? Dersom de ikke skal blande religion og politikk, eller legge Bibelen til grunn for sine prinsipper, bør de ikke da skifte navn?

Jeg mener ikke nå å ta opp hele homofilidebatten, men bare å trekke fram ordet toleranse.

Skal man ikke kunne få lov til å stå for noe uten å bli kalt intolerant, så lenge man tolererer at andre står for noe annet?

Til sist, bare for å utdype hvor jeg står i homofilidebatten, siden jeg brakte det på banen:

Jeg mener at det å praktisere et homofilt samliv er feil. Jeg tror ikke det er godt for et menneske å leve slik. For meg blir det unaturlig.

Jeg fordømmer ikke de som velger å leve slik, jeg tolererer at de ser annerledes på saken enn det jeg gjør. Og de har sannsynligvis ikke Bibelen som rettesnor for hvordan de lever livet sitt. Det er deres valg og jeg respekterer, tolerere og aksepterer at det velger det slik.

Det jeg imidlertid har problemer med, er de som sier at det i følge Bibelen er helt greit å leve i homofilt samliv. DET føler jeg blir å kalle en slange for en spade.

Hull i gjerdet på Blakkstad (det nye Gaustad)

I går våknet jeg ca 07.40 av at det var en seriemorder med maskingevær i leiligheten over. Dro på meg bukse og holdt på å rømme huset da jeg stoppet og tenkte at jeg visste ikke om han var ute eller inne...

Etterhvert som det holdt på, tenkte jeg mer i retning videospill og heftig tramping i gulvet, men konkluderte med at det ville vært særdeles ulikt ekteparet oppe å la sine barnebarn bråke så enormt, også på den tiden av døgnet! Grep tak i mobilen og ville ringe Morten,(politiet ville vært flaut om jeg tok feil..) men da hadde det alt gått så lang tid at morderen hadde skutt i 5-10 min i strekk! Ingen er vel så sinna? Eller, kanskje noen...

Senga mi rista. Så kraftig lyd var det. Min konklusjon ble veiarbeid. -Og at hvis det var en gal seriemorder på rømmen, så håpte jeg på at hvis jeg sov og ikke lagde lyd så ville han ikke bry seg om meg.

Hvis noen lurer på om jeg har mye fantasi og har hatt crazy drømmer før, så ja! Jeg har faktisk litt fantasi til overs...

Mulig det var jeg som rømte gjennom det hullet...

Det viste seg btw at nærmeste nabo brukte veiborr for å sprenge vekk litt stein på eiendommen, før visning, så plassen skulle virke mer åpen. Og det varte i 4 timer.

Tillit

Les ordet baklengs. Jeg har ingen kilder på dette, men jeg synes å huske fra norsktimene på ungdomsskolen at det var Ivar Aasen som lagde dette ordet. Jeg husker å tenke: Genialt!

Tillit må jo nødvendigvis gå begge veier i et forhold, eller relasjon om du vil.

Tro

"Gud finnes ikke.

-Hører du det Gud? Du er en dust og jeg tror ikke på deg!!"

Jeg synes det er komisk med sinte humanister på Karl Johan som bruker så enormt mye tid og krefter på å overbevise folk om at Gud ikke finnes.

Det er nå lenge siden jeg har vært på Karl Johan, men jeg husker spesielt en kar som hadde stått der i 25 år og skreket.

Tanken er komisk, men realiteten er vel igrunn mest trist.

Samvittighet

"Den må du ikke bruke så ofte! -Da blir den slitt!"
*Terje

Wouldn't it be nice

Denne har surra i huet mitt siden søndag morgen. (Så på 50 first dates) Det er en veldig fin sang da =)



eventuelt med lyrikk:
http://www.youtube.com/watch?v=ALaajR2Wcjk

Snart nytt hjem

Idag har jeg skrevet under på leiekontrakt! Fra februar blir jeg igjen å se i hovedstaden =)
Utleierene er utrolig ryddige og ikke minst hyggelige! Gleder meg stort til å komme nærmere mine nærmeste venner igjen =) Pluss at jeg har leilighet med peis!!!! Pyro-Hilde on my way!!

Godt nytt år til dere alle!!