Personlig

Jeg skriver ofte mye tull her, noe jeg igrunn liker, men innimellom vil jeg gjerne ha med litt ekte og personlig stoff. Dette innlegget blir nettopp det, personlig.

Jeg har hatt besøk av Morten den siste uka og Tina kom i helgen. Veldig koselig!! Vennskap er en av de viktigste tingene i livet mitt. Kankjse man ikke tenker så mye over det, men når man blir ufrivillig isolert i en periode ser man hvor ufattelig viktig vennskap er, og ikke minst, hvem som er de mest trofaste vennene. Især når man ikke klarer, eller har energi til å ta så mye kontakt selv.

Her på Grimerud har det først og fremst denne uka vært fokus på "en ting -konferansen". Kommer litt om den om noen dager. Jeg er nemlig ikke fan av ekstremt lange blogginnlegg.

På egen front har det gått veldig opp og ned, men sånn er jo livet. Jeg har vært mye syk og det føles litt vanskelig å gå tredje vinteren i møte med så lite energi. På den annen side, så har jeg så utrolig mye å være takknemlig for!! For noen uker siden var jeg og Morten i Egypt og hadde en herlig tid sammen! I varmen kom energien tilbake og vi badet og gikk tur hver eneste dag. Det var så deilig å ta skikkelig fri en uke.

I Egypt merket vi samtidig det store åndelige presset. Det er jo igrunn ikke noe rart. Muslimene er store forbilder når det kommer til å sette av tid til å be. Ikke rart det merkes i det åndelige. Det som gjorde det så veldig tydelig var at jeg våknet opp fra et mareritt den ene natta. Ved sengen min stod det en skikkelse av en mann som ba til Allah. Jeg har aldri sett syner før og syntes det var ganske skremmende. Heldigvis delte vi en leilighet så jeg fikk ropt på Morten at han måtte komme inn på rommet mitt. Jeg ropte flere ganger og synet forsvant ikke før han kom inn og skrudde på lyset.
Det finurlige ved det var at dette skjedde akkurat litt over kl.05.00 på morgenen, altså i den første bønnetimen til muslimene. Bønnerommet deres var bare ca 50-100m unna rommet vårt. Vi begynte å be, lovsynge og Morten satt ved siden av meg og leste Bibelen for meg til jeg sovnet igjen.

Jeg er så utrolig takknemlig for at vi tilber Den Sterkeste og absolutt Gode Gud. Hvor mye ville ikke skje dersom vi kunne klare å be like mye eller bare halvparten av det muslimene gjør? Det er egentlig ganske spennende hvor stor effekt og tillit Gud har til oss kristne. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare å ta min egen tro mer på alvor!

theALMIGHTY Tina

Ord for dagen