puppets

We are all puppets on string in someones' hand.
We live what we learn and our actions are a product of what we've experienced.
You may think I by this am saying that free will doesn't exist - wich is quite a logic conclution by the saying that we are in fact puppets on string, but what
We have to realize is this:
We can choose whose hand we belong to ;)

If you're trying your best but you dont succeed

et steg på stigen i livet ;)

Gabriellas sång

Trykk på tittelen ;)

Denne rørte meg ganske sterkt da jeg hørte den for første gang i filadelfia for en god stund siden. Idag betyr den fortsatt mye :)

Ny målsetting

For min personlige utvikling setter jeg nå en bevisst målsetting idag og fremover.
Dere er alle hjertelig velkomne til å irettesette meg når jeg ikke følger den. Slike ting er igrunn farlig å si, ettersom man kan få mer enn forventet, men Be Gentle, -Fragile. hehe..

Her kommer det:
* Lære å si nei.
* Lære å ta imot.
* Lære å bli fylt av Gud og mennesker før jeg gir videre.
og til sist, men ikke minst
* Si det jeg mener. -Ikke være konfliktsky. Om noe plager meg skal jeg være ærlig og si ifra.

Siste kan sannsynligvis bli vanskeligst i og med at jeg det siste året har blitt fysisk dårlig ved konfrontasjoner. Men kvaliteten ligger i meg, jeg hadde den før og skal få den igjen :))

Fra Ella's blogg

"A society that trades a little freedom for a little order will lose both and deserve neither."

Intelligent sitat fra Ella's blogg. Må si jeg er glad for at det finnes mennesker som er så samfunnsorienterte og samtidig gjennomtenkte. Dette er en blogg med mange innlegg som er verdt tiden det tar å lese.

Poverty by Jason Upton

There's a power in poverty that breaks principalities
and brings the authority's down to their knees.
There's a brewing frustration and ageless temptation,
to fight for control by some manipulation.
But God of the kingdoms and God of the Nations,
God of creation sends His revelation:
Thru the homeless and penniless Jesus the son,
the poor will inherit the Kingdom to come!

Where will we turn when our world falls apart?
And all of the treasures we've stored in our barns,
can't buy the Kingdom of God?
And who will we praise when we've praised all our lives
men who build Kingdoms and men who build fame:
-Heaven does not know their names.
What will we fear when all that remains is God on His throne,

with a child in his arms and love in his eyes,
and the sound of His heart cries?

Apropo "søt"...

Sist fredag var jeg på vei sørover til Vennesla på kvinnekonferanse og satt i bilen og sang litt lovsanger. Da jeg var kommet ut av Drøbakstunnellen kjørte en varebil med fullasta tilhenger foran meg. Etter en stund tok vinden godt tak i de usikrede søppelposene og en stor mørk kladd kom mot meg i full hast. Jeg bremset kjapt og svingte unna, tutet litt og satte på nødlysene til advarsel for møtende og etterfølgende biler. En ny stor bag blåste av rett etter, og jeg fant det lurest å følge etter varebilen, med den utradisjonelle avlastningsmetoden, på en sikrere avstand.
Behovet mitt for å si ifra til menneskene i varebilen vokste litt da jeg så hvor potensielt farlig situasjonen kunne bli med slike fulle, flyvende søppelsekker. Jeg satte på nødlysene, tutet litt til, og blinket med langlysene. Etter omtrent et minutt med denne metoden tok de endelig hintet og stanset på veiarmen. Frimodig hoppet jeg ut av bilen for å forklare det hele, men angret litt, bare litt, for jeg ble mest engstelig da jeg så det kom tre svære, mørkkledde mannfolk ut av varebilen. De så ikke spesielt muntre ut. "Skal jeg løpe tilbake til bilen, låse dørene og kjøre det jeg er god for" streifet det meg. Men tanken på at de da ville stille seg mer enda uforstående og irriterte over min påtrengende oppførsel, var heller ikke veldig fristende. "Kjære Gud vær med meg" ba jeg fort.
De kom bestemt mot meg og jeg tvang fram et smil som sikkert så litt fårete ut, prøvde se søt og uskyldig ut, samtidig med et ansiktsuttrykk som liksom skulle si "jeg er så trygg så".
"Unnskyld, men dere har mistet noen sekker på veien".
"Øh??"
"Jeg ville bare si ifra om at dere har mistet 2 søppelsekker på veien" "English, please" Endelig kom det lyd fra en av de tre. Ikke særlig innbydende, men det var da noe. "You have lost two of your bags on the road." "Im so sorry" skyndte jeg meg å legge til før jeg gikk raskt tilbake til bilen.

Det er ikke ofte jeg virkelig prøver å se søt og uskyldig ut, men denne gangen virket det som om det kanskje kunne være en viss beskyttelse i det, så det var jo verdt et forsøk. Litt forskremt må jeg jo også ha virket, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å virke rolig. De så jo litt skumle og sinna ut til å begynne med. Heldigvis var det bare tre polakker som var ferdig med sitt snekkerarbeid for dagen. De vinket hyggelig til meg mens de omorganiserte lasten da jeg igjen tok fatt på veien sør.

Selvfølgelig hadde jeg sett "en engel iblant oss" dagen før, men jeg kan ikke hjelpe for å tenke at kanskje, muligens, kanskje satt det en engel i passasjer setet mitt og fulgte med på at alt gikk bra. Jeg måtte ihvertfall fnise en del over hendelsen i en halvtime etterpå. Litt i lettelse over at det tross alt hadde gått bra.

*Søt*

Da jeg var liten syntes jeg alltid det var teit å bli kalt *søt* fordi det var bare jenter som lekte "mor og far og unge" og ellers med dukker som var søte. I min lille hjerne var jeg ikke søt, jeg var tøff!! Jeg skulle leke med kniver og selvgående biler, og jeg utdannet meg til å bli ninja.

Nå som jeg er blitt litt eldre kan jeg selv si at jeg synes ting har vært søtt og jeg har tilogmed i perioder kunnet klare å se noe positivt i ordet *søtt*: det er noe man kan være glad i, sånn som denne:

http://www.tv2nyhetene.no/snop/article2319931.ece

For meg ringer klokkene: Du er så søt når du er sint! Du er så morsom når du er frustrert!
Jeg må si at selvom jeg hadde liten hjerne da jeg var liten, så synes jeg fortsatt det er teit å bli kalt søt.

Siste etappe

Ørpen Camping - Skotland - Ski: 134,7 km
Selvfølgelig måtte jeg reise til Skottland!!

Da jeg var liten og på vestlandstur skjønte jeg aldri hvordan mine foreldre kunne nekte meg å ta en liten tur innom Skottland. Bedre det enn å sitte ytterligere 6 timer i bilen. Da fikk vi jo se ett nytt land i tillegg!!
Ikke på tilbakeveien engang?
Lang historie kort: Skufflese førte til forestilling og fantasier om hvordan Skottland ser ut og hvordan Skottene er.

Nåtid:
Her står jeg i Skottland og det er akkurat slik jeg drømte om:

- Landlig kirke, åkerer og skog, og
- Skottene kjører pic-up trucker og har rødt hår.

Med en vellykket tur sier jeg og Skvoppen

Tusen takk til:

Solfrid med supergjestfri familie,
deilige middager med goe poteter, tak over hodet og lån av campingutstyr!
Kjære Svanhild: Gratulerer med kommende bebis :)

Etappe 3 med fler ;-)

Birkelunden Camping - Dale : 199,7 km.
via: Aurland - Voss - Dolly på Voss med Øystein - Farmor på Dale.
Sove - Dale - Eidsland :)
Landeveiskryperen, som kjører så sakte at det er umulig å gå glipp av noe som helst langs veien, må til tross for dette stoppe og ta ett par bilder.

Farmor er den definnitivt søteste og nå morsomste dama jeg kjenner. (-Ja, i denne sammenhengen er det ok å bruke ordet dame.)

Min kjære, kjære farmor som jeg er så ekstremt glad i ble med meg en dag og overnattet på Eidsland. Hun åpnet seg opp og fortalt historier ingen (som jeg kjenner) har hørt før. Tidligere har hun vært ekstremt okkupert med å ta seg av alle andre (siden hun var ca 40) og slitt seg selv helt ut. NÅ derimot kom personligheten hennes virkelig frem og vi hadde den koseligste tiden vi noen gang har hatt.

Her sitter hun i ukjent fortellerstilling og historiene kom fra morgen til kveld i kategoriene:
- Gamle damers nakenbad,
- Krigen og med dens lokale hendelser, og
- Familen.

Noen tror kanskje det er kjedelig å høre gamle familiehistorier, men i dette tilfellet kan jeg si at man lett kunne freaket ut litt. Nevn en tabu og vi har den...

Det var utrolig godt å se Øystein igjen på Voss. Han er en av de få menneskene man kan be lenge sammen med. Av og til i flere timer. Jeg benyttet selvfølgelig sjansen og fikk god forbønn fra flere. Det er noe rart det der: Hver gang jeg får forbønn får jeg fysisk mer krefter og kjenner meg uthvilt. Det er som om jeg er frisk i det øyeblikket noen legger hendene på meg og ber. Etterpå tømmes jeg gradvis etterhvert som jeg bruker energi, men hvor deilig det er med forbønn!!

"From the mountains to the Vally's, hear Thy praises rise to you!"

Som sakt: Forbønn gjør under, og sammen med 35C har jeg det ganske fint.

Etter 2 timers gange opp i fjellet er dèt øde stedet der ingen utenom jeg skjønner hvorfor man i det hele tatt gidder å bære på bikini.
Vannet er renere enn i springen og dets kraft er uthulende.
Her satt, badet og spradet jeg rundt fra kl.11 til litt over kl.17. Nistepakka ble for liten, men jeg så ihvertfall ikke sånn ut:
Takket være nydelige blåbær :) og fossende fyllende vann. Fjellturen var rene lykkerusen og jeg kjenner det boble inni meg over Guds godhet hver gang jeg tenker på den.

Turen hjemover gikk fra Eidsland - Dale - Spise is med Maria og besøke Anne Kathrine med "nyfødte" Ida - sove hos farmor - Dale - Voss - Aurland - Birkelunden Camping m/sove i "vått inni/tørt uttapå-telt."

Birkelunden Camping - is m/Cappucchinosmak i Nesbyen - Noresund med overnatting på Ørpen Camping i deilig, tørr hytte, sammen med Solfrid. Dvs. stakkars Solfrid fikk ikke sove fordi hun var kald, så hun måtte pent sykle hjem igjen kl.03.00 på natta.


Heldigvis fikk vi en liten foto session før "kulda" satte inn (dvs solfrid hadde bare med seg et pledd fordi det var så varmt, men så ble hun kald)

Vi tok selvfølgelig dette igjen med en deilig varm dag med bad, dagen derpå, med deler av Solfrids nær og extended family. Superkos!!!

In the arms of an angel

fin sang :)

Øst-Vest, etappe 2

Bilde tatt ca.30 min etter at regnet stoppet og ca 10 sek før jeg ferdigpakket starter Skvoppen og regnet igjen høljer ned.
Gud er god.
Fra gårdstunet til Solfrid og strake vegen til Birkelund Camping i Hol: 137,5 km.
Man skulle tro dette var en kort streknining, og det er den for mange. -Spesielt de som kjører bil eller andre kjøretøyer uten fartsperre.. men for de av oss som liker å ta seg god tid, eventuelt MÅ ta seg god tid grunnet sine omstendigheter, er ikke 137,5 km veldig kort. Det er derimot en minst 4 timers kjøretur pluss mat- og hvilesteder som ble slik: Noresund - Flå bensinst. - Nesbyen softisst. - mat i Gol - Bensin i Hol - og finally telt på Birkelunden Camping.

Regnet ramlet rasende ned, helt til jeg var fremme og skulle pakke av eselet mitt. Gjett hva som skjedde! Det ble opphold helt til jeg kom i "hus" og hadde fått lagt alt til rette. Også meg selv. Da falt vannet. Klokken var 19.00 og øynene bly, så det ble min klassiske kveldsmat i pysjen etterfulgt av kroppsoppvarming på campingens toalett før nattens søvn kunne inntas.

Nå hører det med til historien at værmeldinga var så som så, og at været var deretter. MEN det værfolka ikke visste var at jeg hadde en liten bønn med i spillet: "kjære Gud, det hadde vært kult om ikke alt ble sånn gjennomvått."
Noen kaller det å jukse, jeg kaller det velsignelse :)
-Og velsignelsen kom godt med, især da jeg fant ut at det splitter nye teltet mitt manglet yttertelt. Solfrid, min kjære Solfrid, hadde nemlig klart å overtale meg til å ta med liggeunderlag og et vanntett soveposetrekk fra hennes speidertider. Halleluja!

Etter min fantastiske tørre natt, jeg var nemlig tørr i soveposen selvom alt annet fløt, pakket jeg sammen, i opphold (!!!) og gjorde meg klar for turens 3.etappe.

Det er mulig jeg også kan nevne av jeg nøt det faktum at jeg den natten var campingens underholdning. Opptil flere hyggelige samtaler med campingens hollenderene var uungåelig. Kvinnene på toalettet, det ble liksom den naturlige møteplassen, forhørte meg nøye om reisemål og gjennomførelse. Mennene var heldigvis ikke så ivrige å delta i samtalene på dametoalettet, så de nærmet seg heller teltet og lurte fælt på om jeg virkelig skulle sove i det åpenbart våte teltet mitt, og om jeg ikke heller kunne flytte teltet til betongklossen med tak over. (med tanke på den trøtte kroppen og den tørre soveposen bestemte jeg at det fikk nå klare seg slik det allerede var)

Øst-Vest 1.etappe

Skvoppen og jeg, trygt og tørt framme hos Solfrid :)Første mål nådd: Ski - Oslo - Noresund. Her sov jeg to netter og Gud var fantastisk! Både fordi Hans nærvær var så sterkt på hele turen, og fordi Han sørget for opphold hele veien. Regnet forsøkte seg frampå ca en halvtime før jeg var fremme, da måtte jeg jo spørre vår Herre litt pent om Han gadd drøye det til jeg kom fram. Regnet stoppet og holdt seg på plass helt til jeg var fremme og hadde pakket av Skvoppen.

Solfrid tok meg med på en liten sightsing i Noresund.

Til tross for dette klarte jeg likevel å ramponere deler av garden deres. Exquize me...

Alt går -så lenge du ikke tenker.

Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. Forkynneren 9,10

Det er jo så masse man har lyst til her i verden. Så mye morro å finne på! Stress ned, finn ditt tempo. Da går det meste :)

Ski - Dale på Skvopp'n

Nå er endelig ruta lagt opp og bensinstasjonene ned. Nå bærer turen på min lille Skvopp over det store fjell. Telt for èn er kjøpt inn og turen går fra Ski -Nore, Nore - fjell en plass, Fjell en plass - forhåpentligvis Dale.

Det som er så spennende med denne turen er at det er ikke nok bensinstasjoner rundt fjelltraktene. Løsningen er derfor denne:
1. Jeg fyller på siste bensinstasjon (så klart). Den ligger en plass mellom Gol og Hol.
2. Jeg fyller ekstra på en kanne som jeg håper får plass under setet. -Hvis ikke blir det colaflaske.
3. Motoren skrus av siste stykke hvor det er for det meste nedover og håper bremsevæsken fortsatt funker dersom jeg smiler pent til den :))

Jeg tror planen skal funke. I og med at det er ganske spennende om det funker, blir det enda mer spennende om jeg kommer meg tilbake. Der går det nemlig langt og bratt oppover og jeg aner ikke hvor mye bensin som kommer til å gå med der... Taktikken blir følgende:
1. Jeg tar med mest mulig bensin.
2. Jeg starter tidlig om morgenen så jeg kan vandre i varme og dagslys mens jeg leter etter bensin :)
7. Funker ikke planen på veien til må jeg finne på noe drastisk smart.

Litt spenning i hverdagen må man jo ha!!
Lykke til til meg, wohoo...

Ny Helt

Bridget Jones: Kvinnen på randen.

Er vi ikke alle redde for å drite oss ukontrollert og loddrett ut? Mulig det bare er meg dette gjelder, men enkelte minner med følsomme områder ønsker i alle fall ikke jeg å gå inn på.
Det som er tingen er at vi har alle mål og ønsker om å oppnå noe, om ikke annet enn "bare" det å bli en bedre person.

Bridget Jones holder dagbok om alle sine ønsker og mål, og om hvordan hun har klart å drite seg ut for å nå dem. Eventuelt for å ikke nå dem, men i det minste ha forsøkt.
En del av hennes forsøk er så desperate at utgangen av dem umulig kan være god. Men er det ikke det vi så ofte tenker og unnskylder oss med? At det kan umulig ende godt.
På den annen side kan man aldri vite før man har prøvd, og prøvd igjen.

Bridget Jones er blitt mitt nye forbilde. Hun driter seg masse ut, selv om jeg godt kan tenke meg å ikke gjøre det fullt så mye, men hun Lever Livet!
Jeg er elendig på å føre dagbok, og blogg for den del, men jeg føler jeg er godt på vei til å drite meg ut.

Jeg ønsker meg og alle andre som vil prøve Lykke til i Livet!

Jesaja 53,4-5

Sannelig, våre sykdommer tok Han på Seg, det var våre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig.

Men Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle ha fred, rammet Ham og ved Hans sår har vi fått legedom.

Ich bin ein Auslender und spreche nicht gut Deuch

Vi har vel alle lært den sangen på skolen?
Det gjorde ihvertfall jeg og de fleste andre jeg kjenner. Problemet er at vi i tillegg lærte en del andre fraser, men de kommer som regel ut uten for øvrig sammenheng.
Så hva gjør man da når man blir beskyldt for å forstå eller prate dette språket mens man er på ferie og tilfeldigvis ploppet ut med Warum warum ist das banana krum? På ferien i Tunisia var det nemlig en del hollendere som til stadighet pratet til oss og vi svarte når vi forsto eller virket overlegne når vi ikke forsto. Det er visst en selvfølge at reiser man til Tunisia så må man kunne konversere med innflydde Hollendere på tysk. Og sånn kan det gå.
Men hvordan forklarer man til noen som helt opplagt tror du prater om noe annet enn bananer, at denne frasen lærte du på skolen og er det eneste av tysk man husker?

Always look on the bright side of life

Do you know that in the middle of that song they sing "life is a piece of shit"?
I got the cd for free at school, thats why I took notice. But sometimes it's really true. Especially for us women. Once a month a lot of us get really hormonal. We get irritable and difficult to be around. I try not to let it effect me, but when you're not prepared that its coming and not aware of all irrational thoughts, it's really hard to work against it!

How to concurre the "once-a-month-mental-illness"
Well let me tell you!
When a woman wakes up in the morning and all she can think aboud is what a crappy person she is, and what a worthless and useless piece ... She needs to get distracted and if possible cheered up. If theres anyone around at that point: Do something positive! Make her feel worth while and needed. Dont let her think!
And if this doesn't work: Take refuge untill it blowes over and save yourself!!!

http://youtube.com/watch?v=oUm9xnJPnyw

if they only came with a housekeeper and a dog washer....

The Fantastic 4 on vacation!

Vi har hatt en fantastisk tur til Tunisia i en uke og stort sett levd ved svømmebassenget.

Fantastisk vær og fantastiske mennesker. Believe me. Its been an abnormal vacation with lots of "sabotasje". -De har noen ord som går igjen kan man si...

(hadde ikke bilde av bare oss 4, så hotellansatt Wagi ble med)

Jeg har hatt det herlig og tatt ferie fra så og si alt. T.o.m. M.E. Fått masse forbønn, følt meg tilnærmet frisk og levd livet!! -Om straffen kommer senere får jeg se, men det var totally verdt det!

Etter et par dager ble det riktignok kallenavn på meg som bl.a. Bandi (guttete) og Ronaldinia, fordi baklengs-stupene og vannpoloen fikk litt hard medfart, men det lever jeg fint med :)
For ordens skyld måtte jeg selvfølgelig late som jeg ble fornærmet, men jeg tror både jeg og Beret nøt godt av at Hilde P og Maria måtte håndtere den værste flørtingen.





Litt uskyldig drukning for å få tak i ballen verken hindere eller skader noen...







Mer om ferien kommer kanskje etterhvert. God sommer til alle!!

You put this love in my heart

http://youtube.com/watch?v=x0nUizWjaFM

Mine dager som oppfinner er ikke over

Det var onsdag formiddag og det kjentes ikke ut som om kroppen min virka. Siden vi skulle på badeland, og det hadde vært praktisk med litt energi, forsøkte jeg å drikke litt iskaffe i håp om at det skulle gi kroppen et lite puff.
Desverre var magen min litt treg fra før og fikk dermed bare mer å jobbe med. -noe som tilsynelatende førte til en litt mer defekt allmenntilstand.
I forsøk på å gi fremtiden litt håp formidlet jeg til de som var til stede at en dag skulle jeg finne opp en dings med oppladbart batteri som man kunne stappe inn i kroppen. Hilde Pettersen sier kvikt: En sånn en har jeg hjemme :-)

Da det gikk opp for meg hva jeg hadde funnet opp lo jeg så masse at selv ikke jeg klarte å bli verken flau eller satt ut.

OK, just bear with me here...

A girl and a boy agrees to make love for the first time. They decide to do it after he has met and has had dinner with her parents.
On the way over the boy stops by the pharmacy to bue condoms, and since it's his first time, he asks the pharmacist for some guidance. After an hour the boy buys the family pack.
At the arrival of his girlfriends house he makes sure to offer saying grace before dinner.
10 min goes by, and after 20 min of silence the girl whispers to him "I had no idea you were this religious". He quickly whispers back "and I had no idea your dad was a pharmacist".

Ikke alt som er like lett bestandig...

Typisk Norsk Kortfilm

http://www.youtube.com/watch?v=cnukB2yIV7k&NR=1&sid=30307261000

Ecclesiastes 7:14

When times are good, be happy; but when times are bad, consider: God has made the one as well as the other. Therefore, a man cannot discover anything about his future.

Thought this verse was nice now.
Im kinda tired of being tired and are just now starting to realize this situation may be lasting longer then I first thought and even permanent.
It's a challenge every day not to push my body to do what I want, but just listen to it and rest. I'm trying to stay positive and fokus on how to make the most out of each day and still make shure that I keep the lifestyle that will help my health to heal.
In all this I know, and stribe to hold on to:
'For I know everything comes to the good for those who loves Jesus Christ'.

Stay blessed and actively keep His blessings in your lives.

The I

http://www.youtube.com/watch?v=rw2nkoGLhrE

JA! til flere SØNDAGER

38 - 40 i feber, ikke hatt stemme siden fredag, UVI, Oppkast, kvalme, hopdepine...
Er det mulig jeg bryger på en liten forkjølelse??
- Bli med da vel!! Det er veldig festlig.
Sove på tur og spy i omganger,
det er jo omtrent sånn som de fleste gjør hver søndag etter lørdagens bytur.
Immunforsvar er for pyser.

JA! til flere SØNDAGER
-Hva er vel ikke mer kristelig enn det?

"Men Han sa til meg:
Min nåde er nok for deg,
for Min kraft blir fullendt i skrøpelighet.
Derfor vil jeg mest av alt rose meg av mine skrøpeligheter,
for at Kristi kraft kan ha rom hos meg."

2.Kor.12,9