*Søt*

Da jeg var liten syntes jeg alltid det var teit å bli kalt *søt* fordi det var bare jenter som lekte "mor og far og unge" og ellers med dukker som var søte. I min lille hjerne var jeg ikke søt, jeg var tøff!! Jeg skulle leke med kniver og selvgående biler, og jeg utdannet meg til å bli ninja.

Nå som jeg er blitt litt eldre kan jeg selv si at jeg synes ting har vært søtt og jeg har tilogmed i perioder kunnet klare å se noe positivt i ordet *søtt*: det er noe man kan være glad i, sånn som denne:

http://www.tv2nyhetene.no/snop/article2319931.ece

For meg ringer klokkene: Du er så søt når du er sint! Du er så morsom når du er frustrert!
Jeg må si at selvom jeg hadde liten hjerne da jeg var liten, så synes jeg fortsatt det er teit å bli kalt søt.