Bilde tatt ca.30 min etter at regnet stoppet og ca 10 sek før jeg ferdigpakket starter Skvoppen og regnet igjen høljer ned.
Gud er god.
Fra gårdstunet til Solfrid og strake vegen til Birkelund Camping i Hol: 137,5 km.
Man skulle tro dette var en kort streknining, og det er den for mange. -Spesielt de som kjører bil eller andre kjøretøyer uten fartsperre.. men for de av oss som liker å ta seg god tid, eventuelt MÅ ta seg god tid grunnet sine omstendigheter, er ikke 137,5 km veldig kort. Det er derimot en minst 4 timers kjøretur pluss mat- og hvilesteder som ble slik: Noresund - Flå bensinst. - Nesbyen softisst. - mat i Gol - Bensin i Hol - og finally telt på Birkelunden Camping.
Regnet ramlet rasende ned, helt til jeg var fremme og skulle pakke av eselet mitt. Gjett hva som skjedde! Det ble opphold helt til jeg kom i "hus" og hadde fått lagt alt til rette. Også meg selv. Da falt vannet. Klokken var 19.00 og øynene bly, så det ble min klassiske kveldsmat i pysjen etterfulgt av kroppsoppvarming på campingens toalett før nattens søvn kunne inntas.Nå hører det med til historien at værmeldinga var så som så, og at været var deretter. MEN det værfolka ikke visste var at jeg hadde en liten bønn med i spillet: "kjære Gud, det hadde vært kult om ikke alt ble sånn gjennomvått."
Noen kaller det å jukse, jeg kaller det velsignelse :)
-Og velsignelsen kom godt med, især da jeg fant ut at det splitter nye teltet mitt manglet yttertelt. Solfrid, min kjære Solfrid, hadde nemlig klart å overtale meg til å ta med liggeunderlag og et vanntett soveposetrekk fra hennes speidertider. Halleluja!
Etter min fantastiske tørre natt, jeg var nemlig tørr i soveposen selvom alt annet fløt, pakket jeg sammen, i opphold (!!!) og gjorde meg klar for turens 3.etappe.Det er mulig jeg også kan nevne av jeg nøt det faktum at jeg den natten var campingens underholdning. Opptil flere hyggelige samtaler med campingens hollenderene var uungåelig. Kvinnene på toalettet, det ble liksom den naturlige møteplassen, forhørte meg nøye om reisemål og gjennomførelse. Mennene var heldigvis ikke så ivrige å delta i samtalene på dametoalettet, så de nærmet seg heller teltet og lurte fælt på om jeg virkelig skulle sove i det åpenbart våte teltet mitt, og om jeg ikke heller kunne flytte teltet til betongklossen med tak over. (med tanke på den trøtte kroppen og den tørre soveposen bestemte jeg at det fikk nå klare seg slik det allerede var)
