Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. -Da trenger jeg det mest

Det har plutselig gått opp for meg hva Forkynneren mente da han skrev:
"Sorg er bedre enn latter, for et sørgmodig ansikt gjør hjertet godt" Fork.7,3

Gunnar Elstad sa i dag at: "Når en sørger, åpner en også opp for de gode følelsene"
Jeg har prøvd så godt jeg kan å stenge vonde følelser ute, og skjønte også at da måtte jeg stenge alle følelser ute. Så det gjorde jeg... helt til jeg gikk på en vegg... slo meg.. falt.. reiste meg.. og gikk igjen... helt til jeg møtte en ny vegg...
Ikke et helt sunt mønster...

"Det er en tid for alt"
Bare sånn til nytte, så går det visstnok an å sette av en tid om dagen til å sørge over det som er vondt, så kan man ta fri resten av dagen :) Elstad sa også at dersom man gir rom for sorgen, vil prosessen gå fortere over og gleden slipper til. Man kan ikke forvente at ting skal bli som det var før, men man har faktisk muligheten til å bli like glad igjen.

På begynnelsen av denne dagen tenkte jeg voldsomt mye på at jeg bare ønsket at alt skulle bli som det var før. Da jeg var ei happy-chappy jente med ikke så mange bekymringer for familien. Jeg ser hvordan situasjonene har forandret meg. Jeg kan til tider være ganske krass mot folk. Hvordan jeg sårer andre med å ikke tenke så masse på hva andre tenker og føler, hva som er rett og galt, er blitt mer likegyldig. Dette skremmer meg litt. For det var nettopp slik jeg ikke ville bli: et typisk skilsmissebarn.
Grunnen til at jeg egentlig begynte å tenke på det var at jeg møtte en i sommer som jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Han satt meg litt på plass, og sa at "Dette likner ikke deg i det hele tatt." etter jeg hadde gjort noe litt dumt... Det var da jeg så likegyligheten min. Jeg vil ikke ha den.

Så til alle som leser dette:
IKKE bær over med meg i form av å godta ting jeg gjør som ikke er bra eller sårer. Sett meg på plass.
"Det er bedre å høre på en irettesettelse fra en vis enn for en mann å høre på dårenes sang"
Fork.7,5
Selvom jeg vet at livet ikke blir som det var, så vil jeg allikevel være oppriktig. Jeg vil gi rom for ærlighet både med følelser, og rent praktisk. Gjør jeg noe som strider med holdningene jeg hadde før, si det til meg. Jeg trenger det.
Er det her det passer med et amen? hehe...
Ha en god kveld ihvertfall.

Gå i fred og tjen Herren med glede

fri vilje jeg?? nei takk...

Til tider tenker jeg likt som forkynneren:
"når det går dåren og den kloke på samme måte,
hvorfor skal jeg da være mere vis?"

Mange har mye trøbbel i livet sitt.
Jeg må nok innrømme at jeg er en av dem.
Problemene kan deles inn i to grupper:
- de en blir påført av andre, og de en lager selv.
Felles for begge kategoriene er at,
nå er situasjonen sånn som den er,
-Hva velger de å gjøre med det??

Gud utvalgte seg Israel for å vise sin ære.
Gud tar imot de sprukne kar -meg blandt annet ;P
for å bli æret for sin nåde.
Han elsker oss selv når vi ikke tror det.
"For der synden ble stor ble nåden dess større"
Bare prøv å stole på det. Han vil deg egentlig godt. Bare det at vi mennesker har en elendig fri vilje... Tror jeg ville klart meg best uten den.. hvis bare Gud valgte for meg :D
Lov å håpe, er det ikke det??

Jeg har forresten fått meg ny jobb:) NIMI Ullevål som Helsesekretær. Veldig fornøyd med det. God lønn er det oxo:) Så, Gud passer på meg...
Nå er det bare å håpe at jeg har valgt klokt, siden jeg har tatt den, selvom det er 100% stilling... Stole på at Gud gir meg styrke er en ting... Stole på at Selvfølgelig gjør Han det siden jeg fikk jobben og jeg takka ja til den og tar ikke ansvar for at det kan gå dritt er en annen ting..... Eller viser denne tankerekka egentlig at jeg bare ikke egentlig stoler på Gud?

Kan noen fortelle meg hva man skal tenke??? Er nemlig ikke lett å være så gjennomtenkt som meg ;p

Stol på Gud!!

Hmm... trodde dere det skulle komme en skikkelig bra historie nå da eller? Men det gjør det ikke. Det er så innmari lett å si at man skal stole på Gud mens alt går bra, eller mens alt akkurat er blitt bra etter en lang nedtur. Greia er liksom at man skal stole på Gud hele tiden. Men jeg må innrømme at det gjør jeg ikke. Jeg klarer det ikke.
Jeg finner bare meg selv hver kveld, sittende i senga og prøver å lese Bibelen, men klarer det ikke fordi jeg aldri føler meg god nok. Og så tenker jeg: Men det er jo ikke jeg som skal være god nok, det kan jeg jo aldri bli. "God natt!!!" sier jeg til Gud. Liksom bare for å teste om nåden fortsatt gjelder... Så kommer den dårlige samvittigheten. "Men jeg veit jo så innmari godt at Gud elsker meg og at det er min svakhet som gjør Hans styrke fullkommen" Jeg leser et lite bibelvers og legger meg ned igjen. Ber en liten bønn: Jeg tror, hjelp meg i min vanntro.

Min far sa...

... "den som får gode råd vinner krigen."

Jeg mener nå det står i skriften et sted. Men etterhvert som jeg kom til å tenke på det ble det bare mer og mer sant. Derfor gidder jeg ikke forklare det ;-) for da kan dere jo nemlig tenke litt på det selv! Hehe...

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Tyrkia. Har vært på ferie der med pappa. var utrolig gøy!!
Tror ikke jeg har gjort så masse forskjellig på så kort tid før. Noen stikkord er:
Bada, spist god mat, parasailing, vært på Tyrkisk Bad med massasje, for første gang:)
leide mopeder og kjørte innover et sted vi ikke hadde peil på... der dukket det plutselig opp en knallfin restaurant midt inne i ingenmannsland!! tøft:)
joda, åsså var vi på jeep-safari, dro en tur til Rhodos, og RAFTA i Dalaman river!!!
Rafting er bare helt fantastisk rått!!!!
-selv om håret mitt nå er grått... men det er en annen historie.

Jobbintervju i morgen med brun-grått-grønt hår...
tipper jeg får den jobben ja!!
Bare be om Guds vilje dere:)

Livet er som potetgull -sprøtt, godt og helsefarlig

Hmm... dette er skikkelig rart, men man må jo prøve.
Som Paulus sier:
Prøv alt, hold fast ved det gode.

Apropo det, jeg er ikke helt enig i at alt skal prøves.
Står jo også at den vise lærer av andres feil.
Men Heidi driver jo på med dette, og det ser ikke så veldig feil ut når jeg leser hennes;)