Hmm... trodde dere det skulle komme en skikkelig bra historie nå da eller? Men det gjør det ikke. Det er så innmari lett å si at man skal stole på Gud mens alt går bra, eller mens alt akkurat er blitt bra etter en lang nedtur. Greia er liksom at man skal stole på Gud hele tiden. Men jeg må innrømme at det gjør jeg ikke. Jeg klarer det ikke.
Jeg finner bare meg selv hver kveld, sittende i senga og prøver å lese Bibelen, men klarer det ikke fordi jeg aldri føler meg god nok. Og så tenker jeg: Men det er jo ikke jeg som skal være god nok, det kan jeg jo aldri bli. "God natt!!!" sier jeg til Gud. Liksom bare for å teste om nåden fortsatt gjelder... Så kommer den dårlige samvittigheten. "Men jeg veit jo så innmari godt at Gud elsker meg og at det er min svakhet som gjør Hans styrke fullkommen" Jeg leser et lite bibelvers og legger meg ned igjen. Ber en liten bønn: Jeg tror, hjelp meg i min vanntro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar