Toleranse

Jeg så et intervju på tv for en tid tilbake om en familie der veslejenta på 3år hadde fått kreft. Intervjuet handlet om hvordan familien taklet det, foreldre, søsken og ikke minst hovedpersonen selv. Mens foreldrene var fryktelig bekymret og søsknene prøvde å forstå hele situasjonen, var inntrykket mitt at den lille jenta på 3år faktisk var den som forsto alt best. Hun levde hver dag etter sånn som den var. Var hun syk var hun lei seg for det, men kom det en god dag dagen etter feiret hun og hoppet i sengen. Hennes perspektiv på ting var at dette var en fase av livet som kom til å gå over. Hun var ikke redd for døden, men hun bare ventet på å få gjøre som andre barn, med imponerende livslyst og tolmodighet.

Du lurer kanskje på hva dette har med toleranse å gjøre?

Vel, jeg har aldri hatt noe til overs for fjortis-sangen, som jeg velger å nedsettende kalle denne sangen til pussy cat dolls, "don't you wish your girlfriend was hot like me", men det forandret seg fort da denne lille, skallede jenta, som hadde gått gjennom massive behandlinger, sto foran speilet med hårbørsten og sang:

"Don't you wish your girlfriend was hot like me? Don't you wish your girlfriend was a freak like me? Don't cha? Don't cha?"

Jeg tar meg selv ofte i å nynne på den etter dette, og til tross for at sangen er helt skrudd så liker jeg at jenta sang dette og jeg tolererer resten av den ;)

Tolreanse er ikke først og fremst å være enig i noe, men nettopp det motsatte!! Det er å tolerere at noen mener noe annet enn det du gjør. Man kan se ting fra andres synspunkt uten å være enig i synspunktet.

De siste årene har jeg bevisst holdt meg unna en del diskusjoner og en del mennesker som absolutt MÅ diskutere til enhver tid og for enhver pris. Jeg er rett og slett lei av alle de "tolerante" menneskene som kjefter deg huden full dersom du ikke sier deg enig med dem i for eksempel homofilidebatten. De kaller deg intolerant.

For disse menneskene er toleranse blitt det samme som å ikke kunne si noe "politisk ukorrekt" eller at man mener noe er feil.

Ofte kan de ikke argumentere på en måte som overbeviser uten at man føler seg nedkjeftet og manipulert. Det viser meg at argumentene ikke har hold.

Ta for eksempel homofili-debatten.

-Skal kirker måtte vie homofile inn i ekteskapet når det svart på hvitt står i Bibelen,(3.Mos.18,22) sammen med Guds instrukser for sexuelt samliv "menn som ligger med menn er en styggedom."? Hvorfor ikke påtvinge muslimene å vie homofile i moskeen?

-Kan man ikke tolerere at kirken får ha sitt eget synspunkt på dette?

-Må Kr.F absolutt ha homofile inn i tillitsverv? Dersom de ikke skal blande religion og politikk, eller legge Bibelen til grunn for sine prinsipper, bør de ikke da skifte navn?

Jeg mener ikke nå å ta opp hele homofilidebatten, men bare å trekke fram ordet toleranse.

Skal man ikke kunne få lov til å stå for noe uten å bli kalt intolerant, så lenge man tolererer at andre står for noe annet?

Til sist, bare for å utdype hvor jeg står i homofilidebatten, siden jeg brakte det på banen:

Jeg mener at det å praktisere et homofilt samliv er feil. Jeg tror ikke det er godt for et menneske å leve slik. For meg blir det unaturlig.

Jeg fordømmer ikke de som velger å leve slik, jeg tolererer at de ser annerledes på saken enn det jeg gjør. Og de har sannsynligvis ikke Bibelen som rettesnor for hvordan de lever livet sitt. Det er deres valg og jeg respekterer, tolerere og aksepterer at det velger det slik.

Det jeg imidlertid har problemer med, er de som sier at det i følge Bibelen er helt greit å leve i homofilt samliv. DET føler jeg blir å kalle en slange for en spade.