Homofili og røyking

Homofilidebatten blomstrer stadig.
I det siste har det dukket opp en del sysnpunkter både i media og blandt folk jeg er med. Det gjennomgående er debatten om kristne, det være seg prester, folkehøyskoler eller private, har lov til å ytre sine meninger om saken.
Har prester lov til å ytre at de mener homofili ikke er i samsvar med det de tror på? Har de lov til å nekte å vie homofile?
Har folkehøyskoler lov til å ikke huse homofestival?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013246
Har jeg lov til å ytre min mening om homofili er rett eller galt?
I ytringsfrihetens navn velger jeg å her legge ut mitt synspunkt. Mitt synspunkt er at både jeg og prester har rett til å ytre våre synspunkter. (Presse det på folk som ikke vil vite det er en helt annen sak)

Jeg er av den mening at vi ble skapt til å være mann og kvinne. Jeg er også av den mening at det er forskjell på å si hva man selv mener er rett, og på det å dømme andre for hvordan de lever. Som bibelen sier, (siden vi først er inne på temaet kristendom) "døm ikke for at du selv ikke skal bli dømt" Fra Bergpreknen som starter i Matteus.5
For meg er homofili litt som røyking:
Jeg tror det er best å la vær.
Akkurat som jeg vil være venn med en som røyker, vil jeg være venn med en som er homofil, eller lesbisk for den saks skyld, uten å mase om at de skal slutte. Det er det nemlig ikke min rett å bestemme.

Så over til om prester har ytringsfrihet. Jeg mener de har det på lik linje med meg; si hva de mener om de blir spurt.
Har de rett til å nekte å vie noen?
Ja, mener jeg. I aller høyeste grad. Det bør ikke være påkrevd for noen å gå imot sin egen samvittighet.
Sammenlikning (om jeg klarer formulere det jeg tenker):
Ta røyking. Om prester hadde makt til å gi en livslang forsyning med røyk til en røyker, skulle han gjort det? Vi vet jo alle at det ikke er bra.
Å vie et homofilt par vil være som å gi de en livslang forsyning på noe presten "vet" at ikke er bra. Jeg skriver "vet" fordi mange er uenige. Men her er det prestens overbevisning som teller ettersom det er han som må gjennomføre vielsen.

Kan han nekte dem kjærlighet?
Nei, det kan han ikke. I kjærlighet unnlater han å vie dem til noe han er overbevist om at ikke er til det beste for dem. Hvorfor kan de ikke gifte seg borgelig isteden der det ikke er noen etikklinje på det? Jeg har forresten aldri hørt om noe oppstyr fordi homofile ikke fikk bli viet av en imam i en moskè. Muslimer har nemlig ytringsfrihet de.

Bare for å oppklare noe som stadig blir misbrukt i denne sammenheng, blandt annet av Gelius.
Bibelen sier ikke "men størst av alt er kjærligheten" Den sier "Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." 1.Kor 13,13