Hva om...

"Lord lift us up where we belong."
Det er mange måter å tolke frasen på. Idag sitter jeg og funderer litt på livet igjen, som jeg stort sett gjør når ting er stille rundt meg. Tusner av spørsmål flagrer gjennom hodemassen og jeg må vel bare si meg enig med det pappa sa da jeg var liten "Hilde, du stiller flere spørsmål enn ti vise kan svare."
Noen sier det er viktigere å stille spørsmål enn å få svar på dem. Mulig det er sant, men jeg har ikke for vane å stille spørsmål uten å ønske svar.

Det jeg imidlertid sitter og funderer på idag er hva er Guds plan? Hvor tilhører jeg?
Selvfølgelig har jeg allerede deler av svarene på det siden det er mitt liv og jeg vet en del av ønskene Gud har lagt ned i meg. Men hva gjør man når livet butter imot? Hva gjør man når tiltakslysten er så sinnsykt mye større enn den fysiske evnen til å gjennomføre?
Det er sinnsykt tøffe spørsmål når man hele livet har levd etter filosofien: bare man vil så får man det til. Man bare bruker tid og presser seg dit man vil.
Men hva når den filosofien muligens er årsaken til at man per dags dato ikke kan leve slik man ønsker seg?

Dette er lange spørsmål som kun livet kan svare på. Og jeg forventer ikke at svarene skal være like for alle siden vi alle har forskjellige utgangspunkt og livssituasjoner som vi er i. Jeg forventer heller ikke kjappe svar, men Gud hvor fint det ville vært!!

Sitter og prøver å komme på en bra avslutning, men kommer ikke på noe.